Ja, da har jeg svelgt en kjempestor kamel og gjort det jeg sverget å aldri gjøre- starte en blogg...
Hva er det som er så fælt med blogging? Tja, jeg har alltid tenkt at det sikkert ikke er en kjeft som gidder å bruke tid på å lese om det som skjer i hodet til en travel tobarnsmamma som bruker mesteparten av døgnet sitt på: amming, bleieskift, grensesetting, lesing, kjefting, kosing, matlaging, husarbeid (jada, vi HAR vaskehjelp men bare 2 ganger i måneden, det MÅ ryddes i tillegg!) og andre ikke veldig spennende husmoderlige sysler.
Så hvorfor vil jeg likevel blogge?? Jo, jeg elsker å ta bilder. Jeg er ikke veldig flink, men begynner å bli bedre :) Jeg tar mest portretter av mine søte små (og min søte store), men er ikke fullt like flink til å ta kule situasjonssnapshots eller bilder med mening. Derfor har jeg bestemt meg for å ta 1 bilde hver eneste dag i et år (!) av ting jeg er opptatt av og av ting som skjer rundt meg. Skummelt forpliktende og sikkert ganske tidkrevende, men jeg MÅ da bli bedre å ta bilder i det minste??? 1-2-3 GO!
No comments:
Post a Comment